Fornminner
Alle kulturminner som er eldre enn 1537 er automatisk fredet gjennom Kulturminneloven. Disse omtales tradisjonelt sett som fornminner. Disse kulturminnene er beskyttet av et lovverk som regulerer fredning og bruk. De blir ivaretatt på nasjonalt nivå av Klima- og miljødepartementet og Riksantikvaren.
Fornminner på Kvitsøy
Områdene rundt Karmøy i Rogaland er de områdene i Norge som først ble isfrie etter forrige istid. Det vil si at det var her det først bosatte seg mennesker. Dette gjør at man i disse områdene finner noen av de eldste bosettingsstedene og fornminnene i Norge.
På Kvitsøy finner man flere kulturminner som skriver seg langt tilbake i tid, som bosettingsområder, løsfunn, ildsteder og gravhauger. Det er registrert mange fornminner på Kvitsøy som kan fortelle oss at det har vært stor aktivitet her ute tilbake i tid. Den geografiske plasseringen av Kvitsøy har gjort øya til et sentralt møtested og en viktig havneplass i kystleia.
Det knytter seg spennende historier til disse fornminnene. Et av de mest spennende funnene på Kvitsøy er funnet av restene etter et praktfult vikingsverd på Hvidding en liten avstand fra St. Clemens kirkeruin. Naturlig nok har man spekulert i om det har vært gravlagt en vikingkonge her, Kong Hvidding.
To av de mest kjente fornminnene på Kvitsøy er steinkorset og St. Clemens kirkeruin som står på Krossøy.
Arkeologisk utgraving på Kvitsøy
I 2015 ble det i forbindelse med RogFast prosjektet utført arkeologiske utgravninger på Nordbø. Her ble det utført utgravinger ved 4 bosettingssteder fra steinalderen og flere funn av redskaper, biologisk avfall og infrastruktur kan fortelle oss mer om hvordan menneskene på Kvitsøy levde og hvordan det geografiske området så ut.
Funnene gjort i utgravingsarbeidet viser at disse 4 bosettingsplassene plasserer seg i ulike tidsperioder innenfor steinalderen, både fra midten av eldre steinalder, siste del av eldre steinalder og tidlig yngre steinalder.
Nyere tids kulturminner
På Kvitsøy finner man mange kulturminner, noen eldre kulturminner, og noen yngre. De kulturminnene som er yngre enn 1537 omtales som nyere tids kulturminner og disse er ikke automatisk fredet gjennom lovverk. Disse kulturminnene kan fredes gjennom enkeltvedtak eller gjennom forskriftsfredning, men i de fleste tilfeller er det kommunene som velger å verne disse kulturminnene for å ta vare på dem for ettertiden.
En kulturminneplan er kommunenes redskap i arbeid med å forvalte og verne nyere tids kulturminner.
Nyere tids kulturminner på Kvitsøy
Gjennom arbeid med Kvitsøy kommunes kulturminneplan har planens ressursgruppe sammen med historielaget og Kvitsøy`s innbyggere foretatt valg av hvilke nyere tids kulturminner som skal være omtalt i kulturminneplanen, og hvilke nyere tids kulturminner som skal vernes for ettertiden. I Kulturminneplanens handlingsdel er det også laget en plan for hvordan enkelte kulturminner på Kvitsøy skal ivaretas, formidles eller videreutvikles de neste årene.
Utgangspunktet for Kvitsøy`s kulturminneplan
Hvilke kulturminner finner man på Kvitsøy, og på hvilken måte ønsker man å ivareta og bruke kulturminnene videre? Dette er to viktige spørsmål som har vært et utgangspunkt i utarbeidelsen av Kvitsøy kommunes kulturminneplan. Fordi denne kulturminneplanen er Kvitsøy kommunes første var det naturlig å stille seg disse spørsmålene.
Målet var at kulturminneplanen skal gi en oversikt og et fokus på Kvitsøy sin felles kulturarv. Den skal oppleves som en felles identitet som gir et godt grunnlag og fotfeste for videre utvikling, i tråd med kommuneplanens overordnede målsetning om å bevare «Kvitsøys særpreg og kvaliteter». Kulturminnene skal i tillegg gi kunnskap, forståelse og opplevelse av Kvitsøy sin kulturarv.
Kulturminneplan
Kvitsøy kommunes første kulturminneplan ble endelig vedtatt i Kvitsøy kommunestyre 19.02.2019.
Kulturminneplanarbeidet har gitt fokus på Kvitsøy sin felles kulturarv, og hvilket felles fotfeste vi har i forståelsen av hvem vi er som samfunn. Arbeidet har også vært en bevisstgjøring i forhold til historien og temaet kulturminner, og kulturminneplanen vil også være et dokument i kommunes arbeid med arealutvikling og planarbeid generelt.
Nettopp dette med å forstå vår felles identitet og hva som er Kvitsøys særpreg og kvaliteter gir et godt grunnlag for å stå støtt i videre utvikling, både innenfor kultur, samfunn, næring og i fremtiden med ny fastlandsforbindelse. Kulturminnene vil gi forståelse og kunnskap om hvem vi er, og gjennom våre kulturminner kan andre bli kjent med oss. På denne måten er kulturminnene et både kunnskaps- og opplevelsesgrunnlag for inkludering av nye innbyggere, og sammen vil vi skape ny historie og ny kulturhistorie.
Kulturminneplanen gir Kvitsøy et godt fotfeste med oversikt over automatisk fredede kulturminner, verneverdige nyere kulturminner, de under vann, kulturmiljø og kulturlandskap. Tiltaksplanen legger føringer for ivaretakelsen og bruken av kulturminnene slik at Kvitsøy forblir en levende øy med godt fotfeste.